Hovedoppgjøret i staten endte med en ramme på 5,2%, hvor virkningstidspunktet for hele oppgjøret er 1.mai uavhengig av hva de tre andre hovedsammenslutningene (LO Stat, Unio og Akademikerne) lander på gjennom henholdsvis frivillig og tvungen lønnsnemd. Rammen er den samme som frontfaget. Partene ble enige om å forlate systemet med lønnstrinn og går over til lønn i kroner.  Rammen fordeler seg som følger:

1. Overheng på 2,5%
2. Glidning på 0,8%
3. Tariffttillegg på 1,9

Alle tillegg mm. blir etterbetalt fra 1.mai og når resultatet av frivillig nemd (for LO Stat) og kjennelse fra Rikslønnsnemda (for Akademikerne og Unio) er klare. Det er viktig å være klar over at det kun er tarifftillegget på 1,9% som er det som nå skal fordeles på lokale og sentrale tillegg. Overhenget har man på et vis allerede fått som del av oppgjøret i 2023, og glidningen er et anslag for hva ansatte totalt kommer til å få utover tarifftillegget i 2024. Fordi overhenget er så stort, vil potten i år være mindre enn i fjor, selv om rammen er den samme. Det sentrale tillegget blir lite for den enkelte (0,75%) Det ligger 2,15% i de lokale forhandlingene.  YS Stat mener en fordeling av sentrale tillegg, samt avsetning av 2,15% til lokale forhandlinger, gir et oppgjør som ivaretar sentral lønnsvekst, og samtidig gir forbundene ute i virksomhetene muligheter til å foreta de lokale tariffmessige grep man ønsker.

Lønnsoppgjøret til Unio og Akademikerne kommer først opp i Rikslønnsnemda 7.november og oppgjøret til LO stat skal behandles 15.november.  Det at oppgjøret kommer til behandling for Rikslønnsnemda først 5 måneder etter at regjerningen stanset Unios og Akademikernes streik i staten, gjør at de lokale forhandlingene vil starte mye senere enn de vanligvis gjør. Den korte tiden til lokale lønnsforhandlinger øker sannsynligheten for at hele eller deler av potten brukes på gruppetillegg til ansatte.

Årsmøte i Parat UiB vil bli avholdt tirsdag 19.mars kl. 15.00. Sted for årsmøtet er Institutt for klinisk odontologi i Årstadveien 19, på møterommet Lateralen i 1.etg. Frist for innsending av saker er til årsmøtet er fredag 23.februar. Innkallingen til årsmøte vil bli sendt mandag 26.februar.

Minner også om at det i etterkant av årsmøtet ca. 15.45 vil bli et foredrag av psykologspesialist Stian Sørheim Espevoll.

Utdrag fra presentasjoner YS Stat-konferansen

YS Stat-leder Jens B. Jahren D

Det er en meget krevende økonomisk situasjon for mange, og det vil sannsynligvis ikke bli bedre i 2024. Vi ser også at vi er blitt liggende bak i flere lønnsoppgjør. Derfor vil det være et klart krav for oss at det er behov for et godt oppgjør, Det er store forventninger om å opprettholde kjøpekraft blant våre medlemmer.

Jahren er opptatt av viktigheten av å beholde riktig kompetanse i staten. Lønn er at av virkemidlene staten rår over for å sikre riktig kompetanse. Det handler om å sikre god service, trygghet og sikkerhet for alle i hele Norge. Vi må sørge for å beholde flere av de dyktige ansatte som i dag jobber i staten, og da mener jeg lønn er et godt virkemiddel, og da er det lurt med et godt lønnsoppgjør

 

Teknologi og digitaliseringsminster Karianne Tung

Mål om en Hovedtariffavtale (HTA), men partene må bli enige om det i fellesskap. Rapport fra FAFO vedr. konsekvenser av to HTA skal være klar 1.mars

 

Merete Onshus, sjeføkonom i YS

Resultatet av arbeidet i Holden IV utvalget vedr. Frontfagsmodellen, og presenterte bl.a. utvalgets hovedkonklusjoner:

• Det inntektspolitiske samarbeidet og samspillet i den økonomiske politikken har bidratt til
en god og balansert utvikling i norsk økonomi

• Frontfagsmodellen innebærer at lønnsveksten i industrien fungerer som en norm for
lønnsveksten i andre deler av økonomien

• Det er iboende interessemotsetninger i lønnsdannelsen og de spenninger dette skaper
forsterkes ved store og uventede omveltninger i økonomien

• Koordinert lønnsdannelse gjennom frontfagsmodellen særlig viktig i slike tider

• Utvalget slutter opp om frontfagsmodellen

• Akademikerne og Unio støtter frontfagsmodellen, men
– Akademikerne ønsker mindre styring av lokal lønnsdannelse
– Begge ønsker større fleksibilitet i den økonomiske rammen