Hovedoppgjøret i staten endte med en ramme på 5,2%, hvor virkningstidspunktet for hele oppgjøret er 1.mai uavhengig av hva de tre andre hovedsammenslutningene (LO Stat, Unio og Akademikerne) lander på gjennom henholdsvis frivillig og tvungen lønnsnemd. Rammen er den samme som frontfaget. Partene ble enige om å forlate systemet med lønnstrinn og går over til lønn i kroner. Rammen fordeler seg som følger:
- Overheng på 2,5%
- Glidning på 0,8%
- Tariffttillegg på 1,9
Alle tillegg mm. blir etterbetalt fra 1.mai og når resultatet av frivillig nemd (for LO Stat) og kjennelse fra Rikslønnsnemda (for Akademikerne og Unio) er klare. Det er viktig å være klar over at det kun er tarifftillegget på 1,9% som er det som nå skal fordeles på lokale og sentrale tillegg. Overhenget har man på et vis allerede fått som del av oppgjøret i 2023, og glidningen er et anslag for hva ansatte totalt kommer til å få utover tarifftillegget i 2024. Fordi overhenget er så stort, vil potten i år være mindre enn i fjor, selv om rammen er den samme. Det sentrale tillegget blir lite for den enkelte (0,75%) Det ligger 2,15% i de lokale forhandlingene. YS Stat mener en fordeling av sentrale tillegg, samt avsetning av 2,15% til lokale forhandlinger, gir et oppgjør som ivaretar sentral lønnsvekst, og samtidig gir forbundene ute i virksomhetene muligheter til å foreta de lokale tariffmessige grep man ønsker.
Lønnsoppgjøret til Unio og Akademikerne kommer først opp i Rikslønnsnemda 7.november og oppgjøret til LO stat skal behandles 15.november. Det at oppgjøret kommer til behandling for Rikslønnsnemda først 5 måneder etter at regjerningen stanset Unios og Akademikernes streik i staten, gjør at de lokale forhandlingene vil starte mye senere enn de vanligvis gjør. Den korte tiden til lokale lønnsforhandlinger øker sannsynligheten for at hele eller deler av potten brukes på gruppetillegg til ansatte.
